Historien vår

Slik ble klubben til

Stiftelsen i 1935

Anker Bøe, æresmedlem i GIF, var en av initiativtakerne til dannelsen av Gulset Ballklubb — som var navnet på foreningen fram til 1978. En flokk gutter i Gulset–Strømdal-området ønsket i 1935 å stifte en fotballklubb. Anker Bøe, 19 år gammel, fikk sammenkalt noen voksne til et møte på Strømdal skole med tanke på å stifte klubben. Gulset Ballklubb ble dermed stiftet 14. juli 1935. Kjøpmann Otto Pedersen ble valgt til formann, med Ivar Jakobsen og Kåre Larsen i det første styret.

På denne tiden var det to mindre fotballklubber i området — Strøm på Strømdal og Kvikk på Gulset — egentlig å regne som gutteklubber. Begge gikk inn i Gulset Ballklubb. Fra starten var klubben medlem av Arbeidernes Idrettsforbund (A.I.F.), og først i 1946 ble den opptatt i Norges Fotballforbund.

Fire andre lag i Skien

På samme tid var også Mæla Ballklubb, Skotfoss A.I.F., Skien A.I.F. og K.S.K. tilsluttet A.I.F. Sammen med Gulset Ballklubb hadde disse klubbene egen serieordning i fotball. Gulset Ballklubb arrangerte jevnlig åreaftener på gamleskolen ved Dalsbotten gård (bygningen er nå i privat eie). Medlemmer og andre kom sammen hver 14. dag med utlodning, mat og kaffe. Om vinteren ble det arrangert hopprenn for lag tilsluttet A.I.F. i bakkene ved Maihaugen, Åletjern, Rønningbakken på Strømdal og Ringstrøm. På klubbhuset finnes det fortsatt en pokal fra 1936, vunnet i et slikt renn.

Egen bane på Kollmyr

Helt fra starten av ble det jobbet med å få til en egen bane. Thomas Strømdal stilte Kollmyr til disposisjon uten vederlag. Det ble satt i gang dugnadsarbeid — området måtte ryddes og dreneres. Drenering ble gjort med ospestokker lagt på hverandre som rør, en effektiv metode for tiden. I begynnelsen ble kampene spilt på Ynglingebanen på Nordre Falkum.

Klubben hadde den gangen guttelag, juniorlag, A-lag og Old Boys-lag. I 1936 ble Olaf Olsen valgt til formann, avløst av Boye Cato Andersen som satt fram til krigen. Under krigen ble det dyrket poteter på Kollmyrbanen. Rekrutteringen ble dårlig, flere spillere gikk til Mæla Ballklubb, og Gulset Ballklubb ble nedlagt. Den gjenoppsto etter krigen i 1945 — protokoller fra tiden før er tapt, visstnok brent av frykt for tyskerne.

Håndballgruppa kommer til

Den første nye gruppa i klubben var håndballen. Den nevnes første gang i protokoller i 1947, men fikk sin store fremgang i femtiårene med flere lag i serien. Kåre Bøe var driftig leder. Damelaget ble kretsmestre i 3. divisjon.

Gulset Ballklubb blir Gulset IF

I syttiårene ble det bygget voldsomt på Gulset, og behovet for et allsidig idrettstilbud oppsto. På årsmøtet i 1978 ble det vedtatt å gå over til fleridrettslag med gruppene fotball, håndball, ski, turn og trim og turmarsj. Navnet på laget skulle være Gulset Idrettsforening — forkortet Gulset I.F.

I denne tiden gikk bingofarsotten over landet, og behovet for samarbeid om pengeinntekter var tilstede. Det ble dannet et bingosamarbeid på Gulset bestående av Gulset Bryteklubb, Gulset skolemusikk, Gulset Idrettsforening og Grenland Sykkelklubb. Foreningen markerte seg sterkt hver 17. mai — i borgertoget gjorde den et sterkt inntrykk med alle sine grupper og medlemmer.

Gulsetmarsjen, en stor mønstring av turmarsj-interesserte mennesker i skog og mark, samlet opptil 1 200 startende. Turmarsjgruppa hadde også onsdagstrimmer både vår og høst med besøk opptil 400 personer per kveld.

Kampen for idrettshallen

Å få bygget idrettshallen på Gulset var en av de store sakene for idrettsforeningen. Tanken ble første gang nevnt i 1976. Etter initiativ fra Telemark Idrettskrets ble brukerkomiteen for idretts- og friidrettsanlegg på Gulset opprettet, med representanter fra Kollmyr Volleyballklubb, Gulset Ishockeyklubb, Gulset IF, Skotfoss Turn og Idrettsforening og Skien Orienteringsklubb. Komiteen la ned et stort arbeid gjennom mange år.

Samtidig økte antall fotballag sterkt, og det var behov for et nytt garderobebygg. Dette ble bygget på slutten av syttiåra ved Kollmyrbanen — med forsamlingslokale i tilknytning, hvor foreningen fortsatt holder møte og samlinger.

Ny kontingentordning og klubbavis

I 1981 ble det opprettet et trim- og idrettsmerkeutvalg, seniorlaug ble vedtatt, og oppslagstavle for GIF ble hengt opp på Gulsetsenteret. Fra 1983 ble det vedtatt en ny kontingentordning — alle skulle betale én kontingent til GIF uansett hvor mange grupper de var med i, pluss en treningsavgift til gruppa. Årsmøtet fastsatte 50 kr for voksne, 25 kr for barn og 100 kr familiekontingent. Postgirokontoret overtok innkrevingen, mens Tor Strand førte registeret internt. Samme år ble årsmøtet flyttet fra tidlig på året til desember, slik at hovedforeningens årsmøte ble holdt etter at alle gruppene hadde hatt sine.

Av økonomiske tiltak som ble arrangert i denne tiden var rebusløp, påskekalender, store og små lotterier, og mange andre tiltak som skaffet penger i kassa. Et økonomiutvalg ble dannet og foreningen laget en plan for tiltakene hvert år. Spesielt må bingoen på klubbhuset nevnes — den ble arrangert gjennom mange år av den eldre garde i foreningen og husstyret, med et imponerende arbeid nedlagt.

I 1982 ble det fremmet ønsker om å synliggjøre foreningen for hele Gulset med en klubbavis. Hver gruppe valgte en kontaktperson som skulle sende stoff. Første nummer av Gulsetter'n kom i 1983 — navnet ble vunnet i en konkurranse av Knut Arne Moen. Avisen var selvfinansierende, reklameinntektene dekket utgiftene med noe overskudd tilbake til klubben. Knut Hj. Svendsen var hovedansvarlig gjennom de 10 årene avisa eksisterte, med Tor Strand med de siste årene. Avisa ble lagt ned i 1993.

Merkedagen 10. september 1983

10. september 1983 vil alltid stå som en merkedag for laget. Denne dagen ble Gulset stadion åpnet av ordfører Halvor Aas, med defilering av medlemmer, etterfulgt av en fotballkamp mellom Skidars og Gulsets guttelag — Gulset vant 4–2 — og de første løp på friidrettsbanen.

Stadion ble bygget med friidrettsaktiviteter i tankene. Et friidrettsutvalg ble opprettet 2. februar 1983, senere omgjort til gruppe. I 1983 arrangerte gruppa Klubbmesterskap og Kollmyrtier'n. Gruppa levde noen år, men ble lagt ned av mangel på interesse. Samme år oppsto lederproblemer i fotballgruppa — de torde ikke melde på så mange lag i serien, og startet isteden en løkkeserie på Gulset som vakte stor begeistring. På ekstraordinært årsmøte 27. april 1984 ble skigruppa splittet i langrennsgruppe og alpingruppe. Alpingruppas første formann var Øyvind Andersen.

Idrettsskolen starter (1984)

I 1984 startet idrettsskolen sin trening med ca. 100 ivrige gutter og jenter tilstede — et tilbud foreningen støttet på alle måter. Bygget på barnas egne premisser, allsidig, for å motvirke for tidlig spesialisering og beholde barn lenger innen idretten.

50-årsjubileum (1985)

I 1985 hadde GIF 50-årsjubileum. Hovedforeningen markerte 19. oktober — først mottagelse på klubbhuset for inviterte gjester fra naboforeninger og særforbund, senere stor fest på hotell Ibsen med ca. 70 gjester og ordfører Einfrid Halvorsen i spissen.

En liten undersøkelse samme år viste at GIF hadde 179 tillitsvalgte i hovedforeningen med komiteer og utvalg, og 298 personer i gruppene og idrettsskolen — totalt 477 personer med oppgaver i foreningen. Gruppene var da: Alpin, Fotball, Friidrett, Håndball, Langrenn, Turmarsj og Turn.

En av Telemarks største

Antall medlemmer var rundt 1 800. For å drive foreningen måtte det samles inn ca. 2,3 millioner kroner hvert år. Pengeinntektene fordelte seg slik: kontingenter og treningsavgifter 14 %, tilskudd fra kommunen 3 %, salg og tiltak 83 %. Tilskuddet fra Skien kommune var ca. 30 000 kr. For dette drev foreningen et gigantisk barne- og ungdomsarbeid i bydelen — alt basert på medlemmenes innsats. Aktivitet foregikk på fotballbanen, lekeplasser, i Lysløypa, på Gulset Stadion og Kollmyrbanen.

Faste inntektstiltak inkluderte Julekalenderen og Kalk- og Gjødselaksjonen, som ble kjørt i en årrekke og skaffet foreningen mange penger. Lederne og styrene var stort sett opptatt av å skaffe penger til arbeidet, og mindre opptatt av de sportslige sidene — noe mange gav uttrykk for.

Lekeland Cupen 1985

I 1985 gjorde idrettslaget en gigantsatsing: Lekeland Cupen. En hektisk helg i juni, 14.–16., satte 2 000 deltakere sitt preg på Gulset. Initiativtakeren var Terje Strande — lidenskapelig håndballtilhenger, trener og leder — som dessverre gikk bort altfor tidlig. Tapet var et stort slag for håndballgruppa og idrettsforeningen.

London Maraton og Alpinsesongen (1985–86)

Samme år reiste 6 fra Gulset til London for å delta i London Maraton 21. april: Laila og Asbjørn Bakken, Finn Lauritzen, Øystein Pettersen, Bjørn Berg og Ragnar Staulen — de fleste medlemmer hos oss. I 1986 ble alpinbakken og lysløypa holdt åpen hele sesongen. I klubbavisen ble det holdt en innsamling til drift av lysløypa, med gode resultater.

Gulsethallen åpner (1988)

Endelig kom idrettshallen på Gulset. Første spadestikk ble tatt 26. mai 1986, og Gulsethallen åpnet 3. desember 1988 med brask og bram. Brukerkomiteen hadde da jobbet med hallen i 10 år. Ved åpningen besto komiteen av formann Gunleik Haugom, Reidar Gullesen (Gulset Bryteklubb), Frank Gulliksen (GIF), Hans Kåre Lia (Kollmyr Volleyballklubb), Bjørn Nilsen (Skotfoss Turn og Idrettsforening) og Tor Strand (GIF) — samt Olav Nordbø fra Telemark Idrettskrets og Rolf Tellefsen og Olav Kristiansen fra kommunen.

Foreningen arrangerte juleshow i hallen 24. november med barn og voksne — et arrangement som ble gjentatt flere år. Samtidig var Gulset årets komet i 4. divisjon i fotball, og sammen med kommunen startet klubben friskvern-grupper for personer som ville holde seg i form uansett alder og kjønn. På ekstraordinært årsmøte 3. februar 1988 ble det opprettet et interimstyre for en ishockeygruppe, og på årsmøtet senere samme år ble ishockeygruppa opptatt i laget — som da besto av 8 grupper.

GIF leide tid i Gulsethallen for å tilby bading for medlemmene. Tilstrømningen av barn og unge var enorm, men alt gikk bra — voksne medlemmer stilte som badevakter i en kjempedugnad. Tilbudet ga foreningen 300 nye medlemmer. GIF prøvde på alle måter å komme mer inn i hallen, men kommunen var ingen lett samarbeidspartner. Hovedforeningen kjørte et ILIS-opplegg (Idrettslaget i Sentrum) for alle styrene på klubbhuset.

Håndballens jubelår og nye grupper

Håndballgruppa hadde et jubelår — damene gikk til 4. divisjon, herrene til 5. Gulset slo Odd 3–2, og juniorlaget gikk til finalen i Danacup. Gulsetmarsjen ble arrangert for 10. gang. I 1989 bar friidrettsgruppa fana i 17. mai-toget med Hermod Klaudiussen som fanebærer.

Tanker om en allidrettsgruppe i GIF tok form — fra allsidig barneidrett gjennom spesialisering, og tilbake til allidrettsgruppa igjen på mosjonsnivå, uansett idrettsgren resten av livet. Bakgrunnen var stor avgang av ungdommer og lite tilbud til voksne og eldre medlemmer.

Inn i 90-årene

I mai 1990 reiste 100 deltakere til Grete Waitz-løpet i Oslo. Gulset-Joggen startet opp med fem grupper: «Møt opp ved Gulsethallen kl. 18.00. Hilsen Laila og Britt.» GIF satset sterkt på bading i Gulsethallen. Turngruppa satset på rytmisk sportsgymnastikk og dro på sykkeltur til Mikaelshulen. Langrennsgruppa holdt rulleskirenn. Hovedstyret praktiserte møtene sine som lederopplæringskurs — lederne var ressurspersoner for hverandre.

Håndballgruppa foreslo ny organisasjonsform for å møte 90-årene. Langrennsgruppa skulle arrangere landsdelsmesterskap 27.–28. januar — måtte flyttes til Høydalsmo pga. snømangel. Fotballgruppa holdt lederkurs i Danmark, og hovedstyret ga støtte til leder- og treningsseminar i Vrådal 1.–13. januar. Foreningen brukte til sammen 25 000 kr på kurs. Ved medlemsopptelling hadde vi 1 814 medlemmer. Håndballgruppa arrangerte håndballskole med mer enn 70 unge fra 7–10 år. Fellesmøte 16. april hadde som tema: hvordan starte arbeidet med et større klubbhus. All utleie av klubbhuset skulle gå gjennom husvert Tone Rosland. Juleshowet 25. november samlet stor deltakelse av store og små. Samarbeidet med Gjensidige startet — de ville satse på kontaktformidling. På årsmøtet ble Kjell Inge Løvdal valgt til ny leder etter Tor Strand, som hadde sittet som leder i 10 år. Friskvernsentralen i kommunen tok kontakt med foreningen for hjelp til vakthold når de leide svømmehallen.

Gulset var med i OL: oppmann for guttelaget i fotball ble arenaleder under vinterolympiaden på Lillehammer året etter.

Lysløypa og Vestre Gulset

Lysløypa på Gulset ble laget etter initiativ fra interesserte med utgangspunkt i idrettslaget. Lysløypekomiteen ble dannet — og denne dugnadsgjengen fortsatte å arbeide med lysløypa gjennom alle år. «Den skulle være slik», sa Ben Elvenes en gang, ivrig langrennstilhenger, leder av langrennsgruppa, fotballtilhenger og idrettsglad. «Du skal kunne gå på ski i lysløypa på bare rimet.»

Året 1992 var et godt økonomisk år. Hovedstyret vedtok å opprettholde leieavtalen med grunneier om alpinbakkeområdet. Langrennsgruppa hadde tanker om å lage det om til tumleplass for barn og ungdom. Arbeidsutvalget jobbet med å få én felles bank for foreningen. Langrennsgruppa innledet samarbeid med Gjerpen og Herkules — bakgrunnen var en rekke snøfattige vintrer.

Leder av lysløypekomiteen, Bjørn Halstvedt, tok fatt i kommunens forslag til utbygging av Vestre Gulset. Kommunens planer ville gå rett inn i trim- og treningsområdet og slette alle dugnadstimene medlemmene hadde nedlagt. Han oppfordret beboere og lagmedlemmer til å stå sammen og påvirke politikerne: «Vi må stå sammen for å utvikle Gulset til en trivelig by» — og fikk stor støtte fra Gulsets befolkning.

60-årsjubileum (1995)

I 1995 fylte Gulset Idrettsforening 60 år med stor fest på Ibsenhuset. Jubileet var innledningen til nye tiår med historie skapt av Gulset IF — en historie som stadig må skrives videre.

Teksten over er basert på den offisielle historikken fra klubbavisen Gulsetter'n, skrevet av Knut Hj. Svendsen med Anker Bøe som kilde. Kjenner du flere detaljer, bilder eller historier som bør være med her? Ta gjerne kontakt.